Hvor skal man bo i Tasjkent: de 4 bydelene du bør kjenne til 2026

Sentrum er byen Sovjetunionen tegnet etter 1966, og man går gjennom den som en plantegning: Amir Timur-plassen, rund, beplantet med eiker, med erobreren til hest som erstattet Marx i 1994, Hotel Uzbekistan fra 1974 med fasaden av gjennombrutt betong i bakgrunnen, Timuride-museet under sin blå kuppel; Broadway, malernes og isselgernes gågate som fører til teatret; Navoi-operaen, bygd i 1947 av japanske krigsfanger, som en minneplate takker; Uavhengighetsplassen, tre hundre meter plener, fontener og gylne storker, og Historisk museum, der man ser Buddhaen fra Fayaz-Tepa. Rundt omkring metrostasjonene Kosmonavtlar og Alisher Navoi, byens to vakreste, og avenyene der innbyggerne rusler om kvelden under platantrærne. To kilometer vestover Tashkent City, den nye bydelen fra 2019: en park med musikkfontene, glasstårn, et kjøpesenter og kjedenes palasser. Man bor her for å ha alt til fots eller én stasjon unna, for operaen og museene, for de store hotellene. Baksiden: avstander som i en sovjetisk hovedstad, der det tar fem minutter å krysse en aveny, og en bydel uten sjel om kvelden utenfor Broadway.

Vest for sentrum, forbi Anhor-kanalen, er gamlebyen det som er igjen av Tasjkent fra før 1966: mahallaer med lave leirsteinshus vendt mot et gårdsrom, der folk fortsatt lever med døra åpen, og i midten Chorsu-basaren, under en turkis kuppel fra 1980, bred som en plass: innenfor bodene med kjøtt og tørket ost, utenfor melonfjellene, tandir-brødovnene og plovselgerne som øser opp fra klokka elleve. Ved siden av Kukeldash-madrasaen, byens største, fra femtenhundretallet, med gårdsrommet fullt av studenter. En kilometer nordover Khast Imam-komplekset, mausoleer, madrasaer og en moské med blå minareter, med biblioteket der Uthman-koranen ligger, håndskriftet fra sekshundretallet som ifølge tradisjonen er flekket av kalifens blod, og siden nylig Senteret for islamsk sivilisasjon med sin kuppel. Hotellene er gårdspensjonater og små familiehoteller, byens best vurderte. Man bor her for basaren i grålysningen, for madrasaene, for varmt brød og te, for det Usbekistan man har kommet for å se. Baksiden: ikke noe luksushotell, og en bydel som sovner sammen med basaren, rundt klokka nitten.

Nord for sentrum, langs Amir Timur-avenyen som løper mot fjellene, er Yunusabad bydelen med de nymalte boligblokkene fra syttitallet, de nye forretningshotellene og to landemerker man ser overalt fra: tv-tårnet fra 1985, tre hundre og syttifem meter stålfagverk, med den roterende restauranten på hundre meters høyde, og Minor-moskeen fra 2014, helt i hvit marmor ved bredden av Anhor-kanalen, byens mest fotograferte i solnedgangen. Mellom de to Besh Qozon, plovsenteret, der ti gryter på halvannen meter hver morgen koker nasjonalretten til tusen mennesker, servert ved tolvtiden og utsolgt klokka fjorten: man kommer like mye for å se som for å spise. Lenger nord badelandet, Tashkentland med karusellene, messesenteret og kanalbreddene der byen løper om morgenen. Man bor her for de nye forretningshotellene, byens best vurderte til best pris, for ploven, for familiene. Baksiden: en boligbydel uten gammel stein, og metroen ti minutters gange unna avhengig av adressen.

Sørøst for sentrum er Mirabad og Yakkasaray bydelene man kommer inn gjennom og reiser fra: sentralstasjonen, der Afrosiyob-togene går fra og setter Samarkand to timer unna og Bukhara fire, Sørstasjonen for nattogene, og flyplassen sju kilometer unna, tjue minutter med drosje. Mellom de to ambassadestrøket, skyggefulle gater og villaer bak gjerder, den ortodokse katedralen med blå kupler, kafeene der utlendingene spiser lunsj, og Mirabad-basaren, den som ble kalt russernes marked: mindre enn Chorsu, renere, med tørket frukt, honning og bestemødre som selger byens koreanske kimchi. Hotellene spenner fra de reisendes hostel ved basaren til det usbekiske palasset med gårdsrom og basseng, byens vakreste. Man bor her for et tidlig tog eller et sent fly, for roen rundt ambassadene, for palasset. Baksiden: ingenting å besøke på stedet, og tjue minutter med metro til gamlebyen.