Hvor skal man bo i Hongkong: de 5 bydelene du bør kjenne til 2026

Central er den loddrette byen: Bank of China Tower med sine glasskanter, HSBCs hovedkontor på sine pilarer, IFC ved vannkanten, og midt imellom Statue Square og den gamle Høyesterett i granitt, de eneste som har blitt nede på bakken. Bak begynner skråningen: Mid-Levels-rulletrappene klatrer åtte hundre meter smug oppover, Soho og restaurantene til venstre, Lan Kwai Fong og barene til høyre, og Man Mo-tempelet fra 1847 under sine røkelsesspiraler, i Sheung Wan, blant butikkene med tørket fisk. Peak Tram går fra Hong Kong Park, og fergene til Macao og øyene fra Central Piers. Baksiden: byens dyreste rom, og en bydel som tømmes på søndager når kontorene stenger. En medlemsanmeldelse sier hva man kommer for å se.

Og for de som elsker arkitektur, er dette et sant paradis på jorden. Stilene og innflytelsene blander seg fantastisk.

Anne

Øst for Central blir øya kinesisk igjen: Wan Chai, gatemarkedene, nudelkantinene og de gamle bygårdene med balkonger, under kongressenteret som stikker ut i havnen som en vinge; så Causeway Bay, varehusbydelen, Sogo, Times Square, Hysan Place, der lørdagsmengden er den tetteste i territoriet. Victoria Park er pusterommet, med sine tai chi-utøvere i grålysningen; ved vannet har Noon Day Gun blitt avfyrt hver dag siden 1800-tallet. Onsdag kveld, fra september til juli, går alle ned til Happy Valley for løpene. Baksiden: støyen fra Hennessy Road til alle døgnets tider, og kjedehoteller med bittesmå rom.

Tsim Sha Tsui er bredden rett overfor, og det er derfra byen betraktes: havnepromenaden, Avenue of Stars, klokketårnet fra 1915 og, klokken åtte hver kveld, øyas tårn som tennes til musikk i et show som ofte skuffer, slik en medlemsanmeldelse sier lenger ned. Bak promenaden historiemuseet, rommuseet, Kowloon Park og Nathan Road, som går opp mot Yau Ma Tei, nattmarkedet i Temple Street og Mong Kok med sine dame-, fugle- og blomstermarkeder. Lenger ute Wong Tai Sin-tempelet og Nan Lian-hagen. Hotellene her er flere og billigere enn på øya, med samme utsikt. Baksiden: mengden på Nathan Road til alle døgnets tider, og de pågående selgerne ved Chungking Mansions.

På den andre siden av passet skifter øya ansikt: bukter, strender og villaer i skråningen. Repulse Bay har den lengste stranden, med sitt fargerike Kwun Yam-tempel ytterst; Stanley har markedet, terrassene ved vannet og Murray House, flyttet stein for stein fra Central; Shek O har landsbyen og starten på turen over Dragon's Back, øyas vakreste kam. Ocean Park, fornøyelsesparken med sitt akvarium, har hatt sin egen metrostasjon siden 2016, og bydelens hoteller ble til med den, i Wong Chuk Hang, det gamle lagerkvarteret i Aberdeen. Baksiden: ingen vandrerhjem, bare tre firestjerners hoteller, og tjue minutter med metro eller buss til Central.

Lantau er dobbelt så stor som Hong Kong Island og ti ganger mindre befolket: kammer, strender og, på toppen, Den store Buddha i bronse, trettifire meter, to hundre og sekstiåtte trinn, klosteret Po Lin ved føttene og taubanen Ngong Ping 360 som klatrer opp fra Tung Chung. I vest Tai O, fiskerlandsbyen på påler; i sør stranden Cheung Sha, territoriets lengste. Flyplassen, Disneyland og Airport Express-stasjonen ligger også på øya. Å sove på Lantau er å se Buddhaen før turistbussene, og en medlemsanmeldelse sier hva det forandrer. Baksiden: tretti minutter med metro til Central, og kvelder med ingenting annet enn havet.

Det eneste jeg virkelig falt for under oppholdet mitt, er Tian Tian Buddha på Lantau: turen opp til statuen gir en fantastisk utsikt og et ekte rolig øyeblikk, langt fra kaoset i byen.

Megane Odyzea