Hvor skal man bo i Madurai: de 4 bydelene du bør kjenne til 2026

Minakshi-tempelet er ikke et monument midt i en by, det er det geometriske midtpunktet i seks kvadrater av gater lagt inni hverandre. Fjorten gopuramer dekket av tusenvis av malte figurer, der det høyeste reiser seg femtito meter, et basseng kalt Den gylne lotus der pilegrimer dypper føttene, en hall med tusen søyler som rommer ni hundre og åttifem, og hver kveld, rundt halv ti, Shivas bærestol som bæres til gudinnens kammer foran en syngende folkemengde. Rundt danner Chithirai-, Avani Moola- og Masi-gatene korridorer av messing, sarier og sjasmin, og Puthu Mandapam, den tidligere paviljongen for kongelige bryllup, huser hundre skreddere under sine utskårne søyler. Fem hundre meter sørøst Thirumalai Nayak-palasset, bygd i 1636, der en fjerdedel står igjen: en gård med søyler på tolv meter og et stukktak. En kilometer vestover stasjonen, Veli-gatene og pilegrimshotellene. Man bor her for å gå til tempelet før daggry og komme tilbake om kvelden. Baksiden: støy til midnatt, luften fra de store veiene, sleperne som tilbyr utsikt fra taket av butikken sin, og ikke noe hotell vurdert over 8,0 innenfor to kilometer.

Dette stedet lar deg fullt og helt fordype deg i de indiske troene.

MathildeFlor

To kilometer nord for helligdommen skifter byen tetthet. Race Course beholder galoppbanen og de trebevokste alleene; Tallakulam rommer Gandhi-museet, innredet i Tamukkam-palasset fra 1670, som bevarer den blodflekkede dhotien Gandhi bar den dagen han ble myrdet, og en Sankt Maria-kirke fra attenhundretallet; Alagarkoil Road stiller opp hotellene som er bygd de siste tjue årene, de med basseng, treningsrom og frokostbuffet. Lenger opp Mattuthavani og busstasjonen, der bussene går til Rameswaram, Kodaikanal og Thekkady, og blomstermarkedet som vekkes klokka fire om morgenen: tonn av Madurai-sjasmin solgt etter vekt, med en duft man kjenner før man kommer. Ved veiens ende, tjue kilometer unna, høyden Alagar Kovil og Vishnu-tempelet. Man bor her for å ha basseng og heis tjue rickshaw-minutter fra tempelet, for en tidlig buss, for barn. Baksiden: ingenting å se til fots, og en betalt tur hver gang man vil til helligdommen.

Tre kilometer øst for tempelet er bassenget Vandiyur Mariamman Teppakulam det største reservoaret i Tamil Nadu: tre hundre meter på hver side, granittrapper på alle fire sider, og i midten, på en firkantet øy, et lite utsmykket tempel man når over en lav bro. Det ble gravd på sekstenhundretallet for å ta jorden til palassets murstein, og det fylles gjennom en kanal fra Vaigai-elven: utenfor monsunen kan det ligge tørt, og barn spiller cricket i det. I januar eller februar fyller flåtefesten bassenget og snurrer tempelstatuene rundt på en opplyst flåte, foran titusener av mennesker. Resten av året er det en boligbydel uten støy, der natten faller tidlig. Ett eneste vurdert hotell ligger her, ved vannet. Man bor her for å se bassenget opplyst om kvelden og tempelet speile seg i det. Baksiden: ingenting annet å gjøre på stedet, ingen restaurant som teller, og ti rickshaw-minutter til middagen.

Hvis du har mulighet, anbefaler jeg deg å komme og se det om natten. Tempelet er helt opplyst, noe som gir et fantastisk skue over vannet.

MathildeFlor

TPK Road forlater byens sør mot Kerala, og etter fire kilometer stiger den opp på høyden Pasumalai, som rager hundre meter over Madurai. Det er der byens to eneste gjestehus med stor komfort ligger, satt i parker der påfugler går rundt, med utsikt mot tempeltårnene i det fjerne og mot flaten helt til høydene; det ene er tegnet av den srilankiske arkitekten Geoffrey Bawa. Lenger ned bærer krysset ved Palanganatham og Madakulam de nyere forretningshotellene, basseng inkludert, ti minutter fra tempelet utenom rushtiden. Fire kilometer vestover Thiruparankundram og høyden med et klippetempel fra syvhundretallet, en av Murugans seks helligdommer, som pilegrimer går opp til barfot. Og tolv kilometer sørover flyplassen, på samme vei. Man bor her for en hage, et basseng og stillhet etter to dager med bilhorn, eller for et tidlig fly. Baksiden: ingenting til fots, en bil eller en rickshaw til alt, og stigningen som gjør at man ikke vil tilbake til byen om kvelden.