Hvor skal man bo i Durban: de 4 bydelene du bør kjenne til 2026

Strandpromenaden er seks kilometer lang, fornyet til VM i 2010, fra havnen til kasinoet: strender etter hverandre, South Beach, Dairy, North Beach der surferne går uti ved daggry, Battery, alle med hainett og badevakter; zulu-trekkernes fjærpyntede rickshawer, isselgerne, morgenløperne, søndagsfamiliene. I sør uShaka, et av de største akvariene på den sørlige halvkule, bygd inn i et strandet lasteskip, med vannparken sin, og Point, den ombygde gamle havnen; i nord Mini Town, tivoliet Funworld med taubanen sin over sanden, og kasinoet Suncoast, restaurantene og den private stranden. Hotellene ligger på rekke mot havet, fra palasset fra 1911 til tårnene fra 1970-tallet, og det er det eneste strøket der man går om kvelden, på den opplyste strandpromenaden, ikke i gatene bak. Baksiden: hoteller like gamle som tårnene sine, og bakgater der man ikke oppholder seg om natten. Et medlem forteller hva man gjør der om dagen.

Om dagen kan du uten problemer dra til markedet, spasere langs havet og besøke tivoliet.

julies_journeys

Sentrum er den viktorianske og indiske byen: rådhuset fra 1910, en kopi av det i Belfast, med naturhistorisk museum og kunstgalleri, Farewell Square foran, der byen ble grunnlagt i 1824, Old Courthouse fra 1866, byens eldste bygning, Workshop, jernbaneverkstedene som ble kjøpesenter, og museet Kwa Muhle, i det tidligere kontoret for innfødtes saker, som forteller om passloven og hverdagens apartheid. I vest det indiske kvartalet: moskeen Juma Musjid fra 1881, den største på den sørlige halvkule, og Victoria Street Market, krydder, røkelse og bunny chow, det uthulte brødet fylt med karri som byen fant opp. I nord ICC og cricketstadionet Kingsmead. Man sover her for en kongress eller en kamp, og for museene, til fots om dagen. Baksiden: et sentrum som tømmes klokken seks og der ingen går om natten, ikke engang tre gater, og hoteller som anmeldelsene sier har sett bedre dager.

På Berea-høyden, over sentrum, byen med viktorianske hus med verandaer og jakarandatrær: Florida Road, en kilometer restauranter, barer og kafeer i hus fra 1900, der Durban spiser middag og går ut; Morningside og Musgrave, pensjonatenes og hagenes strøk; den botaniske hagen fra 1849, Afrikas eldste, med konglepalmen sin og søndagskonsertene; biblioteket Killie Campbell i et hus fra 1914; og Greyville-galoppbanen, der landets største løp rides i juli. Lenger vest Westville med kjøpesenteret sitt, universitetet og, trettifem kilometer unna, Phezulu og De tusen åsers dal. Man sover her for å gå ut til fots om kvelden, noe sjeldent her, og for godt vurderte pensjonater til milde priser; stranden ligger ti minutter unna i bil. Baksiden: bratte gater, ingen buss, og en høyde man krysser i taxi etter klokken tjueto.

Nord for strandpromenaden stadionene: Moses Mabhida, bygd til 2010, femtiseks tusen plasser under en hundre og seks meter høy bue som man bestiger med taubane eller til fots, med verdens høyeste huske på toppen; Kings Park ved siden av, Sharks' stadion, byens rugbylag; Country Club med golfbanen fra 1922, så Umgenis munning, fugleparken og Beachwood-mangrovene, og Durban North, familienes strøk. Femten kilometer unna Umhlanga Rocks, badelandsbyen som ble byen der man sover: det rød-hvite fyret fra 1954, promenaden over klippene, en strand med badevakter, restauranter, kjøpesenteret Gateway, provinsens største, og storbyområdets best vurderte hoteller, fra palasset fra 1954 til de nye tårnene. Flyplassen ligger tjue minutter unna. Man sover her for en kamp, for en strand uten bekymringer, eller for å dra tidlig. Baksiden: tretti minutter i bil til sentrum og museene, og en badelandsby uten noe gammelt utenom fyret.